Perkusjonsinstrumenter er fasinerende. Fra tidenes morgen har masse varianter sett dagens lys, alle med sitt særpreg fra kontinent til land og by. Krukketromma eller udu’en, sies å ha sitt utspring i Afrika. Man brukte det som var tilgjengelig og lagde et instrument av en vannkrukke ved å tilføre et hull på; siden. Enkelt og effektfullt. Krukketromma har en spesiell lydkvalitet, noen sammeligner den med tablas.
Jeg elsker å jobbe med form og volum. Både innsiden og utsiden av en krukketromme er viktig for lydkvaliteten. Lyden skapes ved å tromme på selve godset og hullet på siden. Jo større volum det er i krukka, jo dypere bass blir det. Og jo jevnere og tynt godset er , jo mer variasjon kan man få ved å tromme over forskjellige områder på krukka. Formen på krukka kan varieres på mange måter, bare volum og tykkelse på godset er kontrollert. Jeg prøver å finne former som er behagelige å spille på og som samtidig er behagelig for øyet.
Jeg foretrekker å lage krukketrommer, da jeg kan fokusere kun på form og volum. Men skinntrommer er også interessant og jeg har ekperimentert litt med det. Steinbitskinn er fleksibelt og vakkert, men dessverre vanskelig å få tak i. Men kanskje det endres, hvem vet?
