Litt historie:
Okarina eller hulromsfløyter er et veldig gammel vindinstrument, man har funnet spor av de så langt tilbake som 10000 år f.kr. Den virker å ha oppstått i mange forskjellige kulturer.
I sør og mellomamerika hadde Maya, Azteker og Inka utviklet og spilte på hulromsfløyter. Disse var ofte utformet som fugler eller dyr. I senere tid har man ved å bruke røngtenteknologi funnet ut at de kunne være veldig avansert lydteknisk og ha flere kamre. Man tror de ble brukt til blant annet seremonier og at det ofte ble brukt vann i noen av kamrene.
I asia så er hulromsfløyter blitt funnet i India fra så tidlig som 5000 år f.kr. Kina hadde også sin form for hulromsfløyte, som ble kalt Xun og hadde form som et egg.
På 15-1600 tallet ble instrumentet ført til Europa og det ble laget forenklede leketøysversjoner som ble veldig populære. Det blir sagt at det var en baker i Roma som lagde den første europeiske versjonen. Disse var enkle med kun få toner. En annen baker fra Italia med navn Guiseppe Donati tok dette videre på 1900 tallet. Han lagde instrumenter som hadde en full skala og kunne spilles sammen med andre stemte instrumenter. Han kalte de for «ocarin», som er et italiensk ord og betyr «lille gås». I våre dager har dette instrumentet fått en renessanse på grunn av dataspillet Legend of Zelda, hvor en okaria figurerte som sentral del i en av episodene.
Hvordan en hulromsfløyte fungerer:
- Luft blåses inn gjennom munnstykket
- Luften treffer labiet og det produseres lyd (Luften vibrerer over labiet og inni hulrommet)
- Ved å vekselsvis lukke/åpne fingerhullene får man forskjellige toner.
En hulromsfløyte kan ha alt fra 4 til 12 fingerhull, ett eller flere kammer. Forskjellige «sytemer» følger for å kunne spille skalaen. Mine 4 hulls okarinaer følger det engelske systemet, oppfunnet av John Taylor.
For oversikt over skalaer trykk her.
For litt «noter» for å komme igang trykk her.
Ellers er det bare og google i vei!
